Forskjellen mellom stoppventil og sluseventil

Arbeidsprinsippet er annerledes. Stoppventilen er av typen stigende stamme, og håndhjulet roterer og stiger med stammen. Gate ventil er et håndhjul rotasjon, spindel gjøre oppadgående bevegelse. Strømningshastigheten er forskjellig, portventilen må være helt åpen, og stoppventilen er det ikke. Slukeventil har ingen krav til import- og eksportretning, og stoppventilen har spesifisert inn- og utløp. Slukeventil og stoppventil er stengeventiler, som er de vanligste to typene ventiler.

Fra utseendemessig er portventilen kortere og høyere enn stoppventilen, spesielt den åpne stangventilen trenger plass i høyere høyde. Tetningsflaten til portventilen har en viss selvforseglingsevne. Ventilkjernen er tett i kontakt med tetningsflaten til ventilsetet med middels trykk for å sikre at den er tett og lekkasjefri. Helningen på kileventilen er generelt {{0}} grader, og det er lett å blokkere når tvungen stenging er for stor eller ventilkjernen med store temperaturforandringer. Derfor har kileventilen for høy temperatur og høyt trykk tatt noen tiltak for å forhindre at ventilkjernen fester seg i strukturen. Når portventilen er åpen og lukket, kommer tetningsflaten til ventilkjernen og ventilsetet alltid i kontakt og sliter hverandre, slik at tetningsflaten er lett å ha på seg. Spesielt når ventilen er nær lukking, er trykkforskjellen mellom fremre og bakre del av ventilkjernen meget stor, og tetningsflaten er mer alvorlig slitt. Sammenlignet med stoppventilen er hovedfordelene med sluseventilen at strømningsmotstanden er liten, strømningsmotstandskoeffisienten til vanlig sluseventil er ca. 0.08-0.12, mens den for den vanlige stoppventilen er ca. 3 .5-4.5. Åpnings- og lukkekraften er liten, og mediet kan strømme i to retninger. Ulempene er kompleks struktur, stor høyde og stor størrelse, og lett å bære tetningsflaten. Tetningsflaten til stoppventilen kan kun tettes med tvungen kraft. Under samme kaliber, arbeidstrykk og samme drivenhet, er drivmomentet til stoppventilen 2,5-3,5 ganger det til portventilen. Dette punktet bør tas hensyn til når du justerer dreiemomentkontrollmekanismen til den elektriske ventilen. Tetningsflaten til stoppventilen kommer først i kontakt med hverandre når den er helt lukket. Den relative glidningen mellom den tvungne ventilkjernen og tetningsflaten er veldig liten, så slitasjen på tetningsflaten er også veldig liten. Slitasjen av tetningsflaten til stoppventilen er hovedsakelig forårsaket av rusk foran ventilkjernen og tetningsflaten, eller på grunn av den tette lukketilstanden, som forårsaker høyhastighets skuring av medium.

Når stoppventilen er installert, kan mediet komme inn fra bunnen av ventilkjernen og fra toppen. Fordelen med medium som kommer inn fra bunnen av ventilkjernen er at når ventilen er lukket, er pakkingsroten ikke under trykk, og levetiden til pakkingen kan forlenges, og arbeidet med å erstatte pakkingsroten kan utføres. ut når røret foran ventilen er under trykk. Ulempen med at medium kommer inn fra bunnen av ventilkjernen er at ventilens drivmoment er større, ca. 1.05-1.08 ganger av den øvre delen, aksialkraften til ventilstammen er stor, og ventilen stammen er lett å bøye. Derfor kommer mediet inn fra bunnen, som vanligvis bare er egnet for manuell stoppventil med liten diameter, og kraften til mediet som virker på ventilkjernen når ventilen er stengt er ikke mer enn 350 kg. Den elektriske stoppventilen brukes vanligvis for å komme inn i mediet ovenfra. Ulempen med at medium går inn fra toppen er det motsatte av måten å gå inn nedenfra.

Sammenlignet med portventil har stoppventilen fordelene med enkel struktur, god tetningsytelse og praktisk produksjon og vedlikehold; Ulempen er at væskemotstanden er stor, og åpnings- og lukkekreftene er store. Slukeventil og stoppventil er helt åpne og helt lukkede ventiler, som brukes som skjære- eller koblingsmedium, og ikke som reguleringsventiler.

Anvendelsesområdet for stoppventil og sluseventil bestemmes i henhold til dens egenskaper. I den lille kanalen, når kravet om bedre tetning, brukes stoppventilen; I damp- og vannforsyningsrør med stor diameter brukes portventiler på grunn av den lave væskemotstanden.